å være perfekt i Jesus

I dag er det grått. En typisk innedag. Sånne dager kan ofte bli litt tenkedager uten at det er noe dumt i det. jeg tror det er bra å tenke litt sånn dann og vann.

Stort sett er jeg ganske pratsom. Jeg liker å prate med folk. Noen ganger når jeg snakker med folk er det to ting slår meg. Hvorfor tenker vi så ofte på hva folk tenker og tror om oss? Hvorfor våger vi ikke være ærlige med hverandre og si hva vi tenker, føler og reagerer i frykt for hva andre vil si?

Hvorfor har vi mage ganger ikke frimodighet til å være den vi er ......helt fullt ut? Det er ganske kjipt, og jeg tror de fleste har det litt sånn innimellom. Noen venner av meg har en gul post-it på speilet på badet. Der står det:

Min elskede,alt ved deg er vakkert,det fins ikke lyte på deg høys. 4,7

Jeg liker å gå på do der. Da blir jeg minna på Gud og hvor utrolig han elsker meg. Jeg er faktisk perfekt i hans øyne! Han har jo skapt meg!

Så hvis vi har vår identitet og vår verdi i Jesus......som elsker oss så ubeskrivelig høyt.....hvorfor kan vi ikke da være den vi er og være ærlige med hverandre på godt og vondt? selv i de små tingene...